Animasjonsfilmen ”Beowulf” hadde premiere i Norge 23. november 2007. Angelina Jolie, Ray Winstone og Anthony Hopkins er noen av de mange kjente skuespillerne som har latt seg digitalisere til voksdukker i denne filmen.
Filmen har hentet sin inspirasjon fra det gamle, engelske heltediktet om Beowulf, skrevet rundt år 750 eller tidligere. Filmen handler om helten Beowulfs kamp mot demonene som hjemsøker kong Hrothgars rike. Vår helt Beowulf ankommer og tar knekken på Grendel. Det blir aldri sagt direkte i filmen, men mye tyder på at kong Hrothgar er faren til Grendel.
Men kongens problemer tar ikke slutt med Grendels død; også Grendels mor (dukke Angelina Jolie) er en fare, ikke bare for riket, men også for kongens rykte som spres av skaldedikterne i hele Europa. Beowulf tar på ny på seg brynje og hjelm, og setter seg på hesten. Grendel, som var et avskyelig vesen, er ikke lik sin mor. Trollmor Angelina er ikke iført annet enn et strøk gullmaling og høyhælte sko. Hun forfører Beowulf, som vender tilbake og serverer løgnen om at han også har utryddet henne. Beowulfs belønning er kongeriket og kongens yngre hustru.
Tiden går, og på ny angripes kongeriket. Intet mindre enn en drage skaper problemer denne gangen. Dragen er et produkt av Beowulfs møte med den forførende og lettkledde demonen i Angelina Jolies dukkeskikkelse. Beowulf klarer å drepe sin sønn, men dør også selv. Mens de to ligger utslått i vannkanten, blir dragen til en mann av gull.
Beowulf innrømmer i sine siste øyeblikk løgnen om trollmor Angelinas død til sin trofaste tjener og følgesvenn, Wiglaf.
Filmens slutt er ganske åpen. Vi ser Wiglaf se utover sjøen, hvor Beowulf er begravet i en brennende båt. Han ser demonen Angelina kjærtegne liket. De to får øyekontakt, og slik slutter filmen. Man får inntrykk av at hele historien skal til å gjenta seg.
Den første halvtimen er filmen spennende nok. Publikum hopper i setene og presser hendene hardt mot ørene. Etter hvert blir alt flatt, og kommentarene er flåsete og til tider dumme. De 114 minuttene blir alt i alt et sammensurium av all den datateknologi som tenkes kan, og litt til. Hele historien drukner i avkuttede armer, blod og gørr, samt datateknologien som gjør alt dette mulig. For eksempel når Grendel kommer til gildehallen. Han dreper og lemlester kongens menn på det groveste. Vi får se menn bli revet i to så blodet spruter, og armer og ben blir slengt i hytt og vær. Dette høres kanskje ikke så ille ut med tanke på at det bare er voksdukker, men takket være dagens teknologi ser det virkelig ekte ut! Jeg tror ikke disse scenene hadde blitt verre hvis det var ekte skuespillere i filmen. De utallige slåss-scenene ville uansett ha vært godt hjulpet av datateknologi med ekte mennesker som skuespillere.
Historien blir flat og uttrykksløs.
En annen episode i ”Beowulf” er når helten selv er i kamp mot Grendel. Han springer rundt som en naken tulling, men hans edle deler skjules alltid av endevendte bord, stolper og lignende. Dette er selvfølgelig helt urealistisk. Publikum sitter i grunnen og venter på nye kreative måter teknologene bak ”Beowulf” har klart å skjule alt under beltestedet. Det blir så lagt vekt på at man ikke ser noe man ellers ville sett når en naken mann løper rundt og tar salto og kjemper på liv og død mot en demon. Demonen er nok til å skremme vannet av en litt sart sjel. Filmen er ekkel og til tider grotesk. Poenget med dette virkemiddelet er vanskelig å finne.
Dette kunne fort blitt en spennende film om heltedyrkelsen i den norrøne mytologien, men teamet bak har snudd historien til å være en illustrasjon av dagens datateknologi.
Derfor: Filmen egner seg utrolig godt for dem som ønsker seg et innblikk i dagens datateknologi i film. De som fascineres av dette, kan sitte med 3D-briller og undre seg over alt som er mulig i dag. Men som beretning om helten Beowulf, heltedyrkelse og livet i norrøn tid, er den virkelig elendig og totalt bortkastet tid. Den er helt grei som underholdningsfilm hvis man ikke vil ha noe mer enn ren og skjær underholdning, for dyp er den ikke!
